La Risle er Normandies mest kjente kalkelv, og der avsluttet vi Frankrike-turen - med en sjeldent heftig Ephemera danica-klekking! Du verden så kult!Vi hadde en lang, variert og privat strekning til vår disposisjon. Lav vannstand betød at de smaleste løpene var for grunne og nokså uinteressante, dessverre, men jeg tipper de er ordentlig snasne under normale forhold!
Andre partier var dype, stilleflytende og hadde et kanalpreg, mens noen framsto langt mer naturlige og lekre.
Vi begynte å fiske i 16-tiden på ettermiddagen, slik tradisjonen er i Normadie tidlig i sesongen.
Antallet vak økte i takt med at stadig flere døgnfluer returnerte til elva. Maken til aktivitet har jeg sjelden opplevd, og før vi rakk å åpne den medbrakte flasken hvitvin, hadde både jeg og Terje landet hver vår kubbe på drøye kiloen.
Det er et absurd, nesten uvirkelig dilemma å ha flere, store, glupske ørreter innen kastehold. På rad og rekke i strømmen, sto de, og forsynte seg behersket av godbitene.
Det var åpenbart at moroa så langt fra var over - resten av historien kan du lese i Fluefiske 2011, hvor det kommer en grundig guide til Normandies kalkelver!
Antallet vak økte i takt med at stadig flere døgnfluer returnerte til elva. Maken til aktivitet har jeg sjelden opplevd, og før vi rakk å åpne den medbrakte flasken hvitvin, hadde både jeg og Terje landet hver vår kubbe på drøye kiloen.
Det er et absurd, nesten uvirkelig dilemma å ha flere, store, glupske ørreter innen kastehold. På rad og rekke i strømmen, sto de, og forsynte seg behersket av godbitene.
Det var åpenbart at moroa så langt fra var over - resten av historien kan du lese i Fluefiske 2011, hvor det kommer en grundig guide til Normandies kalkelver!
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar