Sauvignon danica

Hvilke klekkinger!

Et imponerende antall døgnfluer preget La Sienne i ettermiddag og kveld. Ikke bare Ephemera danicaer, som gjerne tok en pause på nærmeste vinglass, men også Baetiser og to, tre andre arter.

Ørretene kastet seg over godbitene, men vi observerte kun småfisk. Vannet er fremdeles svært farget, og derfor lot vi imitasjonene hvile. Ferske baguetter, lokal Camembert og en flaske, kald Sauvignon Blanc fristet langt mer!

Dagen tilbrakte vi i hovedsak ved Omaha Beach (under) og den amerikanske kirkegården der. Å rusle blant over 9000 gravsteiner gjør definitivt inntrykk. Her ble et ubegripelig antall unge menn - både på alliert og tysk side - skutt og bombet i fillebiter 6. juni 1944, og i månedene som fulgte.

D-dagen er beskrevet i adskillige bøker, tv-program og filmer, men det er vanskelig å begripe omfanget av tragedien før man kommer hit.

Skuffende, fransk åpning

Vel framme i Normandie!

Etter å ha flydd til Paris, hentet leiebilen og kjørt i tre og en halv time, kom vi omsider fram til Auberge de l' Abbaye sent i går kveld. Et trivelig hotell som ligger utenfor Hambye, og bare noen meter fra kalkelven La Sienne.

Høres jo fantastisk ut, ikke sant? Vel, fullt så très bien er det ikke...

Om det skyldes regn, aner jeg ikke. Men La Sienne er ordentlig brun og i øyeblikket særdeles lite attraktiv. Vegetasjonen er dessuten sparsommelig, ranunculusen glimrer med sitt fravær, og det er i det hele tatt lite som minner om en kalkelv - iallefall slik jeg kjenner dem fra England.

Har riktignok sett noen Mayflies (Ephemera danica) i dag, samt to, tre andre døgnfluearter. Enkelte ørreter, eller kanskje harr, var oppe, men det var uansett en fattig trøst. Både jeg og broren min, Terje, lot stengene hvile. Det fristet simpelthen ikke...

Ikke hadde vi fiskekort heller. Madamen som formidler dem via en liten café i nærheten, og som det bare var å stikke innom, holdt nemlig stengt i dag. Når hun åpner igjen? Kanskje i morgen... Kanskje tirsdag... Man stresser åpenbart ikke i Frankrike.

Men vi depper ikke!

Vi har benyttet dagen til å besøke landsbyene i området, konstatere at ikke en sjel snakker engelsk og til å smake på de mange, spennende, lokale spesialitetene. Normandie er jo kjent for drikke basert på epler og ikke minst Camembert!

I morgen er planen å besøke Omaha Beach og et knippe andre D-dag-attraksjoner. Krigshistorie er spennende og jeg er en stor fan av "Band of Brothers", så jeg ser veldig fram til det. Krysser fingrene for at værgudene er i godlune!

P.S.: Til dere som forsøker å ringe eller tekste: Vi er - tro det eller ei - ofte utenfor dekning...

Følg Frankrike-turen

Det føles rart... Siden 1999 har kalkelv-turen sent i mai til River Itchen og de andre klassikerne sør i England vært en tradisjon. Ørretene, de små, koselige landsbyene, pubene, det vakre kulturlandskapet og idyllen generelt, er en perfekt kombinasjon.

Men i år legges altså Ephemera danica-reisen til kalkelvene på den andre siden av kanalen isteden. Normandie er målet, og jeg gleder meg som en unge til å utforske blant annet La Risle og Andelle. Pluss til å teste lokal mat og drikke, naturligvis!

Språket blir nok en utfordring, for jeg snakker ikke et kvekk fransk og har allerede erfart at engelsk-kunnskapene til de ulike hotellresepsjonistene er høyst begrensede :-) Får kanskje ta med en stor tegneblokk...

PC'n blir iallefall med, og jeg akter å oppdatere bloggen - mellom munnfullene med snegler og slurkene med Calvados.

Svensk splitcane

Fredag reiste jeg og Jan Reidar Abrahamsen til Hässleholm, sør i Sverige. Der hentet vi to splitcane-stenger på henholdvis 7 og 7,2 fot som Ingemar Bengtsson bygde i vinter.

Lørdag inviterte den gamle læreren oss med til sin private elv, godt gjemt i Skånes dype, grønne skoger. Men den lille å'en gikk dessverre flomstor etter et voldsomt regnvær. Er det ikke typisk... Selv om vi observerte både hagtorn- og døgnfluer i lufta, viste ørretene null interesse for imitasjonene våre.

Synd vi ikke hadde anledning til å komme en uke eller to senere, da Ephemera danicaene klekker og vannstanden kanskje var normal... Men slik er det jo bestandig: "Dere skulle nok vært her i forrige uke". "Åh, dere er noen dager for tidlig ute". "Klekkingene er sene i år".

Friday morning, my fly fishing buddy Jan Reidar Abrahamsen and I drove to Hässleholm, Sweden, to pick up two splitcane rods, respectively 7 and 7,2 ft., built by Ingemar Bengtsson.

The next day, he kindly invited us to fish his private river, well hidden in the green forests of Skåne. Unfortunately, the little å (Swedish for stream) was in flood, after a recent, heavy rainfall. Even though we observed both hawthorn-flies and a few Baetis, the trouts refused our imitations.

It's a pity we couldn't go a week or two later, when the Mayflies are up and, hopefully, the water level is back to normal. But that's the way it is, right...? "You should've been here last week". "Sorry, I think it's a bit early". "The hatches are late this year"

Abbotts Bartons skjebne i Jakt og Fiske

I "Jakt og Fiske" 5/2010 kan dere lese artikkelen min om tragedien Abbotts Barton. Den handler om den triste skjebnen til den legendariske strekningen i River Itchen.

My latest article, published in the Norwegian magazine "Jakt og Fiske" 5/2010: Read about the sad destiny of the legendary Abbotts Barton fishery, River Itchen.

Morgen i skjærgården

For en morgen! Sto opp grytidlig og dro til Tjøme på sjøørret-jakt, sammen med et par NRK-kollegaer. Det var faktisk en minusgrad da vi parkerte bilen i 0530-tida, men med sola kom også varmen. Utrolig godt å rusle fra svaberg til svaberg, bukt til bukt. Jeg mistet en liten sjøørret, kjentmann Øystein Økter (bildet) tok og gjenutsatte den minste torsken jeg har sett :-) og sistemann landet en sjøørret på 600 gram. Tynn, men fin middagsfisk! Da klokka passerte 0930 pakket vi sammen. Jobben ventet.

What a stunning morning! Got up very, very early, and went sea trout fishing in the Tjøme archipelago, accompanied by two colleagues from the Norwegian Broadcasting Corporation. It was cold, one degree below, when we parked our car around 5.30 a.m. But as soon as the sun rose, it got significantly warmer. I hooked and lost a small fish, Øystein Økter (top photo) landed the smallest cod I've ever seen :-) and the last member of the party finally caught a 1,35 lb sea trout. Slim, but perfect dinner fish! At 9.30 a.m., the fun was over and we headed for work.

Ørretjakten fortsetter

Ørretjakten fortsetter. Inspirert av vakene jeg observerte søndag, ble det et par turer denne uka.

Tirsdag 4. mai ble det rapport om sildestimer i fjorden ved Eftang, Sandefjord (bildet), hvilket kan bety at sjøørreten er i fråtsemodus. Godt kledd, trosset jeg den friske vinden, de stusselige fire, fem varmegradene og tilbrakte kvelden i vannkanten. Kastet, kastet og kastet fra 18.30 til 21.30 - og lurte omsider en liten tass på omlag 20 centimeter. Den ble naturligvis satt forsiktig tilbake. Ellers verken så eller merket jeg sjøørret.

I går kveld reiste jeg og en gjeng fra Larvikmarkas Fluefiskerforening til Hallingdalstjønn. Selv om temperaturen var 12, 13 grader, sørget en kjølig bris for å dempe inntrykket av vår. Noen få ørreter var oppe, kun én fisk ble landet. Den veide i underkant av 350 gram, var feit og fin, og tok en myggklekker. Moro, og nok en bekreftelse på at sesongen er i gang.

Foredrag i Flyfishers' Club

23. februar 2011 er jeg invitert til Flyfishers' Club i London for å holde foredrag. Anledningen er en "Norwegian themed dinner", og jeg skal i hovedsak prate om de britiske "lakselordene" som valfartet til Norge på 1800-tallet.

Flyfishers' Club ble stiftet i 1884. Pionerer som F.M. Halford og G.E.M. Skues var medlemmer der, og fremdeles vektlegges tradisjoner, etikette, samt fokuset på god mat og ikke minst drikke. Den ærverdige foreningens beskytter er Charles, prinsen av Wales, som er en ivrig fluefisker.

Jeg gleder meg naturligvis veldig til å holde dette foredraget. Faktisk er det ganske stort for en historieinteressert fluefisker å få en invitasjon av dette kaliberet. Håper virkelig bilder og historier faller i smak.

Endelig!

Isen har gått! Tilbrakte ettermiddagen på Åsvann i Hvarnes, sammen med Jan Reidar Abrahamsen og Maja. Temperaturen var 10, kanskje 11 grader da vi kom. Det var lettskyet og pent, men fortsatt en sur vind! En kort periode vaket det faktisk relativt bra, men selv om vi av og til la fjærmygg-imitasjonene rett over ørretene, lot ingen av dem seg lure. Samma det. Jeg tror både to- og firebeinte syntes det var en fantastisk deilig ettermiddag. Det er mai og endelig er sesongen i gang for alvor.