Tore på sporet

Jeg har nettopp begynt ferien, og lever i håpet om å lande min første laks i løpet av sommeren. Tidligere i kveld kjørte jeg til Brufoss, hvor jeg fikk et par timers Speycast-instruksjon av Tore Flåten i www.waterproof.as. Han er en dyktig lærer, og takket være gode demonstrasjoner, forklaringer og analyser, hadde jeg stort utbytte av øktene på gresset og i elva. Nå gjenstår det å øve, øve og atter øve.

I've just started my vacation, and dream of landing my very first salmon this summer. Earlier this evening, I spent a couple of hours in the company of www.waterproof.as manager, Tore Flåten, who taught me the basics of Speycasting. Indeed a very good teacher, I found his demonstrations, thoughts on technics and analysis very useful. Now, the rest is up to me! Practice, practice and practice some more.

Trist syn

Nylig kjørte jeg til Bergen. En flott tur over fjellet og langs Vestlandets varemerke: Fjordene. Men idyllen ødelegges fullstendig av hundrevis av oppdrettsanlegg, en konstant trussel mot villaks og sjøørret, og en vesentlig årsak til den kritiske situasjonen i mange elver. Trist og provoserende!

Recently, I drove to Bergen, a major city on the west coast. From Sandefjord, where I live, it's a lovely trip over the mountains and, then, along the many, beautiful fjords. What's extremely sad and rather provoking, however, is watching all the fish farms. They represent a constant threat to our wild salmon and sea trout, and the industry is a major reason why 120 Norwegian rivers are closed for fishing this season.

Morgen på Vabrottet

Numedalslågen er en falmet stjerne. Fangstene de siste årene vitner om et vassdrag i ubalanse, og ulike interesser strides om årsaker og ansvar.

Derfor er nok forventningene til 2010-sesongen moderate hos både laksefiskere og grunneiere. Alle som er opptatt av elvas sviktende helse, håper på et mirakel, men frykter en ny, dårlig sommer.

I dag sto jeg opp før sola, og ved fem-tiden ruslet jeg ned til Vabrottet - strekningen hvor jeg kroket og senere mistet min aller første laks i fjor. Da jeg kom var det relativt kjølig, bare fem, seks grader, men i løpet av morgenen steg temperaturen betraktelig og det ble ordentlig deilig!

Som den laksefiske-novisen jeg er, var hensikten med økta primært å trene kasting med den nye 15-fot'ern. Det trengs, for å uttrykke det forsiktig. Men snart er planen å gå et kurs med Tore Flåten i www.waterproof.as , og han klarer nok å luke bort de verste feilene :-)

Da klokka passerte 10.30, rigget jeg ned stanga og kjørte hjem til Sandefjord. Pliktene ventet.

Noen laks fikk jeg ikke, men pulsen gikk rett til himmels, da jeg plutselig kjente et kraftig, men kort drag. Forøvrig verken merket eller så jeg fisk.

Likevel var det en fryd å tilbringe morgenen ved Numedalslågen, helt alene. Det vil si - HELT alene var jeg ikke! På den andre siden, der Herlandselva munner ut, jaktet en rev på ungene til det lokale andeparet. Tross iherdige forsøk, var Mikkels utbytte like magert som mitt.

Bildet er tatt med mobiltelefon, hvilket begrenser størrelse og kvalitet.

Utstilling i Kjærrafossen

I sommer henger det en liten "Lakselordene i Lågendalen"-utstilling i Kjærrafossen i Lardal. Dessuten kan du se og kjøpe noen av pappas fantastiske natur- og huldrefotografier! Stikk innom, da vel :-)

www.kjaerra.no

Are you fishing the Numedalslågen this summer? If so, why don't you pay Kjærrafossen a visit... There you can see a small exhibition related to my book about the British pioneer anglers. You can also admire - and buy - some of my father's brilliant photographs.

La Risle leverte!

La Risle er Normandies mest kjente kalkelv, og der avsluttet vi Frankrike-turen - med en sjeldent heftig Ephemera danica-klekking! Du verden så kult!

Vi hadde en lang, variert og privat strekning til vår disposisjon. Lav vannstand betød at de smaleste løpene var for grunne og nokså uinteressante, dessverre, men jeg tipper de er ordentlig snasne under normale forhold!

Andre partier var dype, stilleflytende og hadde et kanalpreg, mens noen framsto langt mer naturlige og lekre.

Vi begynte å fiske i 16-tiden på ettermiddagen, slik tradisjonen er i Normadie tidlig i sesongen.

Antallet vak økte i takt med at stadig flere døgnfluer returnerte til elva. Maken til aktivitet har jeg sjelden opplevd, og før vi rakk å åpne den medbrakte flasken hvitvin, hadde både jeg og Terje landet hver vår kubbe på drøye kiloen.

Det er et absurd, nesten uvirkelig dilemma å ha flere, store, glupske ørreter innen kastehold. På rad og rekke i strømmen, sto de, og forsynte seg behersket av godbitene.

Det var åpenbart at moroa så langt fra var over - resten av historien kan du lese i Fluefiske 2011, hvor det kommer en grundig guide til Normandies kalkelver!

Besøk hos Fario Club

Laurent Sainsot (nr 2 f.v.) er president i The International Fario Club, grunnlagt i 1958 av Charles Ritz. Vi ble kjent med ham i England, og da vi tok kontakt med ønske om praktisk informasjon om fluefiske i Frankrike, var han ikke sen om å invitere oss til klubbens egen strekning i Andelle.

Det ble, ikke overraskende, en særdeles hyggelig kveld!

Ørretene glimret i hovedsak med sitt fravær, og det ble kun en liten tass. Men klubben vartet opp med et ypperlig måltid, inkludert rikelig med lokal drikke, i den gamle stallen hvor gutta samles mellom slagene. Selskapet var upåklagelig, og klokka passerte 0100, før vi gikk hver til vårt.

På bildet står også Nick De Toldi (nr 2 f.h.), grunnleggeren av www.gourmetfly.com. Han har også bistått med praktisk hjelp i.f.t. tilgjengelige strekninger, overnattingsalternativer, kjøp av fiskekort og andre severdigheter.

Ville og vakre

Voila!

Internett-tilgangen på landsbygda i Normadie er høyst varierende. Derfor har det gått noen dager siden forrige oppdatering fra turen til kalkelvene nord i Frankrike. Nå er imidlertid www-kontakten gjenopprettet, og livet kan fortsette som normalt :-)

Etter de kjipe forholdene i La Sienne, krysset vi fingrene for at Andelle - lenger øst i Normandie - var hakket mer attraktiv. Det viste den seg å være, selv om vannet heller ikke der var klart. Betydelig mer ranunculus, varierte løp og fine omgivelser bidro til et relativt godt inntrykk.

Ephemera danica-klekkingene var imidlertid moderate, og ørretene vaket sjelden, på enkelte strekninger viste de seg knapt.

Likevel lyktes vi med å lure noen få vakre, ville fisker. Terje landet den største, som veide rundt 800 gram og som sto ordentlig vanskelig til i ei bakevje. Moro! En solid Grey Wulff gjorde susen.