Kjør forsiktig

Rådyr er et vanlig syn langs Vestfold-veiene i disse snørike, kalde dager. Denne gjengen krysset fylkesvei 40 i Lardal 15, kanskje 20 sekunder før jeg kom kjørende i ettermiddag. Så, det gjelder å ha øynene med seg og ikke tråkke for hardt på gassen. Rakk å ta disse mobil-bildene før de tuslet inn i skogen.

Bare en hund...

- Det er bare en hund, sa noen til meg en gang. Jeg husker ikke hvem eller i hvilken sammenheng. Men jeg husker jeg tenkte "du har åpenbart aldri hatt hund, du".

Om noen timer skal Maja avlives. Hjemme, under stolen på fiskerommet mitt, der hun pleier å ligge. Veterinæren kommer hjem til oss og setter sprøyta. Fy faen som jeg gruer meg.

De siste to, tre ukene har vi merket at hun ble tynnere og tynnere, veldig fort sliten, og dessuten har hun fått  flere krampeanfall. Jeg har skjønt det har vært noe alvorlig galt, forsøkt å forberede meg på det verste - men å få beskjeden vi fikk i dag, er vondt.

Å holde Maja, som snart er ti år gammel, i live - og la henne lide for at vi fortsatt skal ha en hund - er uaktuelt. Nå ser jeg bare fram til å få det overstått. Mye for min egen del, men mest for Maja sin.

For hun er alt annet enn bare en hund.

Kos deg på snuse- og tisseturene i de evige grøftekanter. Takk for verdens beste selskap i fjell, skog og her hjemme.

Årets første utepils

Årets første utepils! Godt nytt år, alle sammen!

The first 2011 pint outdoors! Happy New Year, everybody.

Bokkupp på nett

Å samle på gamle fluefiskebøker er spennende, men ofte dyrt. Desto morsommere er det, når man gjør et kupp!

Nylig oppdaget jeg at 1910-utgaven av Norwegian Anglings var til salgs på eBay. Denne serien er en gullgruve for historieinteresserte fluefiskere! Utgiver var det London-baserte firmaet Lumley and Dowell, som formidlet eksklusivt laksefiske i Norge for hundre år siden. Bøkene er fulle av informasjon om ulike elver og strekninger, og inneholder en rekke spennende fotografier! Jeg måtte ut med £12,50 + porto... Ryggen var riktignok slitt og stygg, men det var likevel en svært god pris. Her i Norge selges et pent eksemplar for 2500 til 3000 kroner

En søkemotor verdt å merke seg, er Bookfinder. Der fant jeg tidligere denne måneden en amerikansk førsteutgave av Charles Ritz-klassikeren "A Fly Fishers' Life"  Ikke uvanlig, det, men det spesielle var at eksemplaret var signert av både forfatteren og Lee Wulff. Jeg fikk den for 400 kroner - det var det så absolutt verdt! Den samme boka, inkludert et brev skrevet og signert av Pezon et Michel-pioneren, gikk for  900 kroner.

Flyfishers' Dinner i London

Torsdag reiser jeg til London, for å delta på den tradisjonrike middagen til Flyfishers' Club på Savoy. Ser fram til en spennende kveld, med god mat og drikke og ikke minst hyggelig selskap.

On Thursday, I'm heading for London, where I'm attending the annual Dinner of the Flyfishers' Club, held at the Savoy. Looking forward to an interesting evening, in the company of good friends and fellow flyfishermen.

Det viktige stamfisket

Høstens stamfiske er en viktig del av forvaltningen i norske lakseelver. Over hele landet legger frivillige sportsfiskere ned en enorm innsats for å bevare villaksen. Bare én, flott hunnfisk som denne, er gull verdt!

Høsten - vakker og vemodig

Høsten er en vakker, men litt vemodig årstid, synes jeg. Lufta er klar og forfriskende. En kort periode er fargene i naturen på sitt mest intense, før de svinner hen og kong Vinter melder sin ankomst.

I helga tok jeg en rusletur langs min barndoms elv, før snøen legger seg. Så et par småørreter pile avgårde, ellers var det stille. Gleder meg allerede til neste vår og sommer - med nye døgnflueklekkinger og mer fluefiskemoro!

Himmel og Hå

I forbindelse med et foredrag jeg holdt i Rogaland forrige helg, benyttet jeg anledningen til å rekognosere noen av lakse- og sjøørretelvene i fylket.

En grunneier i Håelva på Jæren inviterte meg til å komme og se på valdet som omfatter de siste 200, 300 meterne av elva, fra hengebroa ved Jonsahuset (bildet) og ned til munningen i Nordsjøen. Selv om vannstanden ikke var ideell, sto det tjukt av laks i de mange, små hølene og det var stadig fisk oppe.

Bare i løpet av timen jeg ruslet langs elva, ble det tatt seks, sju blanke laks - og det under forhold som i følge grunneieren var relativt dårlige. Hæ? Da lurer jeg virkelig på hvordan laksefisket i Håelva arter seg når det virkelig svinger...

Kanskje får jeg svaret neste år, for da er jeg invitert tilbake - for å prøve lykken og skrive en artikkel. Fy søren så moro det blir! Gjennomsnittsvekta på laksen i Håelva er omlag to kilo.
 

Kast, kast og atter kast

Hvorfor er det så fordømt vanskelig å lure en laks?

Jeg er hjemme igjen, etter å ha forsøkt lykken i Toåa i Surnadal. 135 mil på asfalten. Kast, kast og atter kast. Brusethhølen, Skjorahølen, Raudahølen, Båthølen og et knippe andre strekninger fisket jeg over. Morgen, formiddag, ettermiddag, kveld og natt. Uten resultat. Ikke et lite, motiverende nugg, en gang.

Så, hva er problemet? Bommet jeg på standplassene? Kanskje valget av fluer var feil? Hva med presentasjonen? Kanskje fiskene var grinete? Var det for lite vann, tro? Jeg har ikke peiling, og det er en smule frustrerende. 

Men drømmen om elvas konge lever, den. Selv om jeg trolig vil forstå like lite dersom jeg omsider skulle lykkes. Laksefiske er noe rare greier.

Why is it so bloody difficult to catch a salmon?

I'm home again, after a fishing trip to the lovely River Toåa, which runs in Surnadal on Norway's west coast. 85 miles on the road. Hundreds of casts, pool after pool. Morning, afternoon, evening and night. Nothing. Not even a pull.

So, what's the problem? Did I miss the salmon lies? Maybe I used the wrong flies? Or did I fish them poorly? Maybe the fish were grumpy? Was the water level too low? I don't have a clue, and I must admit that's wee frustrating.

The dream of landing a salmon, however, is still alive. But if I should finally succeed, I would probably have no idea why I did. Salmon fishing is a funny business. 

Det klekker!

Hver dag klekker nye døgnfluer i karpedammen i hagen! Nymfene som florerer på steiner og i bunnslammet har tre håletråder, og de voksne insektene to. Jeg antar det er medlemmer i Baetidae-familien som flagrer utenfor vinduene her i Sandefjord :-) Fargene varierer fra oliven-aktig til rustrød og mørk brun. Karen på bildet mangler så vidt jeg kan se bakvinge, og tilhører trolig Cloeon eller Procloeon-slekten.

Døgnfluer i hagen!

Jeg trodde knapt mine egne øyne, da jeg tok en rusletur i hagen tidligere i kveld.

I den store karpedammen vi har bygget, klekket det f... meg døgnfluer! Ikke bare det, det lå flere døde spinnere på vannet og på steinene og i grumset på bunnen var det nokså mange nymfer!

Riktignok har jeg lekt med tanken om å plante døgnflue-egg, slik man gjorde i kalkelvene i England i gamle dager, men at de praktfulle insektene skulle fikse biffen selv, hadde jeg ikke drømt om :-)

Døgnfluene må ha etablert seg nokså raskt etter vi begynte på dammen, og jeg har sett både hunner og hanner. Utrolig stas!

Nå krysser jeg fingrene for en vellykket reproduksjon, og ser fram til å sitte ute på varme sommerkvelder, med et lite glass whisky, kanskje, og betrakte døgnfluenes karakteristiske dans. I egen hage...

A little miracle occured in our garden this evening!

In the big pond we've constructed for our fat, lazy carps, several up winged flies were hatching! Having a closer look, I also noticed quite a few spent spinners on the surface, and, to top it all, nymphs on the bottom rocks, as well.

I'll admit that I've played with the thought of introducing eggs, like some chalk stream river keepers in England used to do. But I never dreamt that Mother Nature would help me out :-)

The magnificent insects must have established themselves shortly after we started working on the pond. I've seen both males and females, and I'm keeping my fingers crossed for a successful reproduction.

I can't help looking forward to sitting in the garden, accompanied by a glass of whisky, perhaps, watching my new friends dance.

Panikk!

Juli er en måned jeg har et ambivalent forhold til.

Deilig med sommer, ferie og behagelige badetemperaturer, naturligvis. Men samtidig er det brutale faktum at dagene er i ferd med å bli kortere, og selv om det gjenstår mange, mange uker av fluefiske-sesongen, kjenner jeg et liiite snev av panikk.

For i det fjerne spøker vinteren. Snø, kulde, mer snø, glatte veier og - ja visst - enda mer snø! En tanke som får måkemusklene til å stivne i ren fortvilelse. Det gjelder å lade det mentale fluefiske-batteriet til bristepunktet. Det tømmes urovekkende fort i 23 minus.

Ok, timeglasset er snudd. Men styr unna den apatiske tilstanden det er så fort gjort å havne i. Få ut finger'n og fortsett jakten. Moroa er ikke over ennå :-)

God sommer!

Tore på sporet

Jeg har nettopp begynt ferien, og lever i håpet om å lande min første laks i løpet av sommeren. Tidligere i kveld kjørte jeg til Brufoss, hvor jeg fikk et par timers Speycast-instruksjon av Tore Flåten i www.waterproof.as. Han er en dyktig lærer, og takket være gode demonstrasjoner, forklaringer og analyser, hadde jeg stort utbytte av øktene på gresset og i elva. Nå gjenstår det å øve, øve og atter øve.

I've just started my vacation, and dream of landing my very first salmon this summer. Earlier this evening, I spent a couple of hours in the company of www.waterproof.as manager, Tore Flåten, who taught me the basics of Speycasting. Indeed a very good teacher, I found his demonstrations, thoughts on technics and analysis very useful. Now, the rest is up to me! Practice, practice and practice some more.

Trist syn

Nylig kjørte jeg til Bergen. En flott tur over fjellet og langs Vestlandets varemerke: Fjordene. Men idyllen ødelegges fullstendig av hundrevis av oppdrettsanlegg, en konstant trussel mot villaks og sjøørret, og en vesentlig årsak til den kritiske situasjonen i mange elver. Trist og provoserende!

Recently, I drove to Bergen, a major city on the west coast. From Sandefjord, where I live, it's a lovely trip over the mountains and, then, along the many, beautiful fjords. What's extremely sad and rather provoking, however, is watching all the fish farms. They represent a constant threat to our wild salmon and sea trout, and the industry is a major reason why 120 Norwegian rivers are closed for fishing this season.

Morgen på Vabrottet

Numedalslågen er en falmet stjerne. Fangstene de siste årene vitner om et vassdrag i ubalanse, og ulike interesser strides om årsaker og ansvar.

Derfor er nok forventningene til 2010-sesongen moderate hos både laksefiskere og grunneiere. Alle som er opptatt av elvas sviktende helse, håper på et mirakel, men frykter en ny, dårlig sommer.

I dag sto jeg opp før sola, og ved fem-tiden ruslet jeg ned til Vabrottet - strekningen hvor jeg kroket og senere mistet min aller første laks i fjor. Da jeg kom var det relativt kjølig, bare fem, seks grader, men i løpet av morgenen steg temperaturen betraktelig og det ble ordentlig deilig!

Som den laksefiske-novisen jeg er, var hensikten med økta primært å trene kasting med den nye 15-fot'ern. Det trengs, for å uttrykke det forsiktig. Men snart er planen å gå et kurs med Tore Flåten i www.waterproof.as , og han klarer nok å luke bort de verste feilene :-)

Da klokka passerte 10.30, rigget jeg ned stanga og kjørte hjem til Sandefjord. Pliktene ventet.

Noen laks fikk jeg ikke, men pulsen gikk rett til himmels, da jeg plutselig kjente et kraftig, men kort drag. Forøvrig verken merket eller så jeg fisk.

Likevel var det en fryd å tilbringe morgenen ved Numedalslågen, helt alene. Det vil si - HELT alene var jeg ikke! På den andre siden, der Herlandselva munner ut, jaktet en rev på ungene til det lokale andeparet. Tross iherdige forsøk, var Mikkels utbytte like magert som mitt.

Bildet er tatt med mobiltelefon, hvilket begrenser størrelse og kvalitet.

Snart klekker det...

Skjærtorsdag, 1. april, i dag. Det har sluttet å regne, men ifølge meteorologene begynner det igjen i løpet av kvelden. Litt trist siden det er påske, samtidig forsvinner jo snøen i rekordtempo.

Som vanlig i overgangen mellom vinter og vår, er fiskesuget stort! Gleder meg til de første Leptophlebiane klekker i skogsvannene hjemme i Lardal. Følelsen av å lure sesongens første ørret er ubeskrivelig god.

Bladde litt i fiskedagboka nylig, og så at jeg vanligvis tar den første skogsturen tidlig i mai, som regel i løpet av den første uka. Tviler på at Treschow Fritzøe åpner veiene så tidlig i år, men lever i håpet. Hvis ikke tar jeg nok beina fatt, tenker jeg.

Men først er det Skottland, og laksefiske med gode venner i River Spey. Ikke sjelden klekker det March Browns der i april, noe som kan lokke stor ørret til overflaten. Så, vi tar nok med enhåndsen, også. For sikkerhets skyld!

God påske!

Emån neste...

Lørdag reiser jeg til Emån i Sverige, kjent for sine fantastiske sjøørreter. Normalt skulle våren ha festet grepet om Småland nå, men jeg er redd det ikke blir mange blåklokker å se...

En uvanlig lang og kald vinter gjør at isen fortsatt ligger mange steder. Smeltingen har riktignok begynt, men som disse bildene tydelig viser, går det relativt sakte. Jeg krysser fingrene for plussgrader de kommende døgnene!

Selv om mulighetene foreløpig er begrensede, rapporteres det likevel at det er tatt flere blanke sjøørreter der det er åpent vann. Så jeg har trua, jeg! Uansett er det ubeskrivelig deilig at sesongen 2010 straks er i gang!

Bildene er brukt med tillatelse fra Emsfors Sportfiskeklubb.

Oppdatert 19.03.: Ifølge siste rapport har det vært mildt de siste døgnene, og isen smelter nå fort. - Lovende, sier lokale fluefiskere.

Frank Sawyer

Frank Sawyer er en av pionerene innen det moderne fluefisket. Han var riverkeeper i Avon, en av de legendariske kalkelvene sør i England, og er mannen bak den berømte fasanhalenymfa.

Jeg har i mange år samlet på fluefiske-bøker, brev og gammelt utstyr. Blant annet sikret jeg meg flere av Sawyers personlige eiendeler, da disse ble solgt på en auksjon i England for noen år siden.

På disse bildene ser dere noen av snellene hans, pluss legendens Hardy glassfiber-stang. Det er en "Richard Walker Little Lake", klasse 7. Den er relativt pent brukt, og på det mørkeblå stangtrekket har Sawyer skrevet navnet sitt med penn.

Ellers har jeg vært så heldig å få kjøpe flere, gamle svart/hvitt-fotografier. Lover å publisere dem i en kommende artikkel.

Frank Sawyer is a fly fishing legend. He was a river keeper on the Wiltshire Avon, and is probably most famous for creating the Pheasant Tail Nymph.

I'm a keen collector of fly fishing books, related letters and tackle. A few years ago, several Sawyer-items came up for sale in the UK, and I managed to secure a few of them.

These photos include three reels that once belonged to the famous river keeper. Also, take a look at his Hardy "Richard Walker Little Lake" glassfiber rod, line weight 7. Its condition is pretty good, and the dark blue bag has got Saywer's faded signature.

I've also bought a selection of original Sawyer b/w photos. I promise to publish them in a forthcoming article.

Fiskerommet pusset opp

Etter noen hektiske dager med skraping av gammel maling, pussing, vasking, listing og til slutt ny maling, framstår det engelskinspirerte fiske- og whiskyrommet som nytt! Adskillig lysere og triveligere enn det var.

After a few hectic days of refurbishing my fishing room, it has now become lighter and more attractive. Maja is very happy with the new, comfortable carpet. She's matching it quite well, too.

Lengter du etter sommer?

Det holder nå. Snøen laver ned, det føyker og er surt ute, og det er nok flere enn min rygg som verker etter et par timers måking denne morgenen. Nå gleder jeg meg ordentlig til vinteren slipper taket, selv om våren i øyeblikket virker nokså fjern.

Enough! It's been snowing a lot lately, the Northernly winds are not exactly pleasant, and I'm sure I'm not the only one with an aching back this morning, after spending a couple of hours battleing with the white stuff. Look greatly forward to spring, although, at the moment, it seems quite distant.