Gratulerer!

Dag O. Evertsen herjer videre! 13,4 kg veide denne ruggen, som han tok på Stubben i Numedalslågen i går kveld. Fisken gikk ut Hoggtveita, men satt utrolig nok fremdeles og ble omsider håvet på Grinievja. Gratulerer! (Privat foto)

Dag O. Evertsen has reason to smile! Last night, he caught this 29,5 lb cock fish at Stubben, Numedalslågen. The fish tried to escape by running downstream, through the powerful Hoggtveita rapids, but was finally landed at Grinievja, the next pool. Congratulations!

Hat trick

Dag O. Evertsen fra Larvik er en dreven sportsfisker, med adskillige laks på samvittigheten. Da vi nylig  fisket sammen på Stubben - en av kremhølene i Lågen - klinte han til med et hat trick! Tre hannlakser på henholdsvis 1,1 (flue), 1,6 (mark) og 4,2 kilo (mark) møtte sin skjebne denne ettermiddagen og kvelden. Gratulerer! Jeg, derimot, fikk ikke en dritt :-) Trøsten var at jeg fikk trent med 15 fot'ern, under særdeles kyndig veiledning.

Dag O. Evertsen from Larvik is an experienced angler, who's caught lots of salmon. Recently we fished the Stubben, a very nice pool in the Numedalslågen. While I was practicing my Spey casting, he caught three cock fish, weighing 2,4 (fly), 3,5 (worm) and 9,2 lbs (worm). Congratulations! I, however, didn't even have a pull :-)

Fjellets fargerike ørreter

Fluefiskesesongen blir ikke komplett uten en tur i fjellet! I helga reiste Maja og jeg til et lite, bortgjemt vann på Hardangervidda, som sjelden svikter! Været var strålende, og selv i 900 til 1100 meters høyde var det minst 20 grader og knapt vind. Deilig!

Det klekket store mengder hagtorn-fluer, og vi klarte å lure et solid knippe ørreter. Majoriteten var relativt beskjedne i størrelse, men et par veide mellom 300 og 400 gram. Perfekt stekefisk, med andre ord, som i kombinasjon med multer til dessert, utgjorde et ypperlig måltid. Drikke for anledningen: Friskt, iskaldt vann rett fra nærmeste bekk!

Håper det blir én tur til i fjellet før snøen kommer, gjerne når høstfargene er på sitt mest intense i september/oktober. Bildene er tatt med mobiltelefon.

A fly fishing season is not complete, without a trip to the Hardanger plateau. This weekend, Maja and I headed for a small, well hidden mountain lake, which rarely fails us. The weather was great, with temperatures exceeding 70 degrees Fahrenheit, and hardly any wind. Not bad for an area 2950 to 3600 ft above sea level!

We experienced a very good hatch of Hawthorne flies, and managed to land quite a few browns. Most of them were fairly small, but a couple came close to 1 lb. A perfect size for my little frying pan, and combined with cloudberries for dessert, it was a meal fit for a king! The "house wine" was the most refreshing, ice cold water you can imagine, straight from a little stream.

Hope to return before the winter arrives, hopefully when the autumn colours are at their most intense in September/October. The photos were taken with my cell phone.

Kast, kast og atter kast

Hvorfor er det så fordømt vanskelig å lure en laks?

Jeg er hjemme igjen, etter å ha forsøkt lykken i Toåa i Surnadal. 135 mil på asfalten. Kast, kast og atter kast. Brusethhølen, Skjorahølen, Raudahølen, Båthølen og et knippe andre strekninger fisket jeg over. Morgen, formiddag, ettermiddag, kveld og natt. Uten resultat. Ikke et lite, motiverende nugg, en gang.

Så, hva er problemet? Bommet jeg på standplassene? Kanskje valget av fluer var feil? Hva med presentasjonen? Kanskje fiskene var grinete? Var det for lite vann, tro? Jeg har ikke peiling, og det er en smule frustrerende. 

Men drømmen om elvas konge lever, den. Selv om jeg trolig vil forstå like lite dersom jeg omsider skulle lykkes. Laksefiske er noe rare greier.

Why is it so bloody difficult to catch a salmon?

I'm home again, after a fishing trip to the lovely River Toåa, which runs in Surnadal on Norway's west coast. 85 miles on the road. Hundreds of casts, pool after pool. Morning, afternoon, evening and night. Nothing. Not even a pull.

So, what's the problem? Did I miss the salmon lies? Maybe I used the wrong flies? Or did I fish them poorly? Maybe the fish were grumpy? Was the water level too low? I don't have a clue, and I must admit that's wee frustrating.

The dream of landing a salmon, however, is still alive. But if I should finally succeed, I would probably have no idea why I did. Salmon fishing is a funny business. 

På fisketur

Bendik og Andrine på fisketur i et lite vann på Raje i Kongsberg. Ungene trosset både klegg og mygg, og storesøster fikk en fin, liten ørret. Men den sprellet forferdelig :-)

Here, Bendik and Andrine are fishing a small lake in Kongsberg. They didn't mind all the clegs and mosquitoes, and were rewarded with a fine, wild trout. But all the wiggling was a bit scary :-)

Morgen på Vabrottet

Numedalslågen er en falmet stjerne. Fangstene de siste årene vitner om et vassdrag i ubalanse, og ulike interesser strides om årsaker og ansvar.

Derfor er nok forventningene til 2010-sesongen moderate hos både laksefiskere og grunneiere. Alle som er opptatt av elvas sviktende helse, håper på et mirakel, men frykter en ny, dårlig sommer.

I dag sto jeg opp før sola, og ved fem-tiden ruslet jeg ned til Vabrottet - strekningen hvor jeg kroket og senere mistet min aller første laks i fjor. Da jeg kom var det relativt kjølig, bare fem, seks grader, men i løpet av morgenen steg temperaturen betraktelig og det ble ordentlig deilig!

Som den laksefiske-novisen jeg er, var hensikten med økta primært å trene kasting med den nye 15-fot'ern. Det trengs, for å uttrykke det forsiktig. Men snart er planen å gå et kurs med Tore Flåten i www.waterproof.as , og han klarer nok å luke bort de verste feilene :-)

Da klokka passerte 10.30, rigget jeg ned stanga og kjørte hjem til Sandefjord. Pliktene ventet.

Noen laks fikk jeg ikke, men pulsen gikk rett til himmels, da jeg plutselig kjente et kraftig, men kort drag. Forøvrig verken merket eller så jeg fisk.

Likevel var det en fryd å tilbringe morgenen ved Numedalslågen, helt alene. Det vil si - HELT alene var jeg ikke! På den andre siden, der Herlandselva munner ut, jaktet en rev på ungene til det lokale andeparet. Tross iherdige forsøk, var Mikkels utbytte like magert som mitt.

Bildet er tatt med mobiltelefon, hvilket begrenser størrelse og kvalitet.

La Risle leverte!

La Risle er Normandies mest kjente kalkelv, og der avsluttet vi Frankrike-turen - med en sjeldent heftig Ephemera danica-klekking! Du verden så kult!

Vi hadde en lang, variert og privat strekning til vår disposisjon. Lav vannstand betød at de smaleste løpene var for grunne og nokså uinteressante, dessverre, men jeg tipper de er ordentlig snasne under normale forhold!

Andre partier var dype, stilleflytende og hadde et kanalpreg, mens noen framsto langt mer naturlige og lekre.

Vi begynte å fiske i 16-tiden på ettermiddagen, slik tradisjonen er i Normadie tidlig i sesongen.

Antallet vak økte i takt med at stadig flere døgnfluer returnerte til elva. Maken til aktivitet har jeg sjelden opplevd, og før vi rakk å åpne den medbrakte flasken hvitvin, hadde både jeg og Terje landet hver vår kubbe på drøye kiloen.

Det er et absurd, nesten uvirkelig dilemma å ha flere, store, glupske ørreter innen kastehold. På rad og rekke i strømmen, sto de, og forsynte seg behersket av godbitene.

Det var åpenbart at moroa så langt fra var over - resten av historien kan du lese i Fluefiske 2011, hvor det kommer en grundig guide til Normandies kalkelver!

Besøk hos Fario Club

Laurent Sainsot (nr 2 f.v.) er president i The International Fario Club, grunnlagt i 1958 av Charles Ritz. Vi ble kjent med ham i England, og da vi tok kontakt med ønske om praktisk informasjon om fluefiske i Frankrike, var han ikke sen om å invitere oss til klubbens egen strekning i Andelle.

Det ble, ikke overraskende, en særdeles hyggelig kveld!

Ørretene glimret i hovedsak med sitt fravær, og det ble kun en liten tass. Men klubben vartet opp med et ypperlig måltid, inkludert rikelig med lokal drikke, i den gamle stallen hvor gutta samles mellom slagene. Selskapet var upåklagelig, og klokka passerte 0100, før vi gikk hver til vårt.

På bildet står også Nick De Toldi (nr 2 f.h.), grunnleggeren av www.gourmetfly.com. Han har også bistått med praktisk hjelp i.f.t. tilgjengelige strekninger, overnattingsalternativer, kjøp av fiskekort og andre severdigheter.

Ville og vakre

Voila!

Internett-tilgangen på landsbygda i Normadie er høyst varierende. Derfor har det gått noen dager siden forrige oppdatering fra turen til kalkelvene nord i Frankrike. Nå er imidlertid www-kontakten gjenopprettet, og livet kan fortsette som normalt :-)

Etter de kjipe forholdene i La Sienne, krysset vi fingrene for at Andelle - lenger øst i Normandie - var hakket mer attraktiv. Det viste den seg å være, selv om vannet heller ikke der var klart. Betydelig mer ranunculus, varierte løp og fine omgivelser bidro til et relativt godt inntrykk.

Ephemera danica-klekkingene var imidlertid moderate, og ørretene vaket sjelden, på enkelte strekninger viste de seg knapt.

Likevel lyktes vi med å lure noen få vakre, ville fisker. Terje landet den største, som veide rundt 800 gram og som sto ordentlig vanskelig til i ei bakevje. Moro! En solid Grey Wulff gjorde susen.

Sauvignon danica

Hvilke klekkinger!

Et imponerende antall døgnfluer preget La Sienne i ettermiddag og kveld. Ikke bare Ephemera danicaer, som gjerne tok en pause på nærmeste vinglass, men også Baetiser og to, tre andre arter.

Ørretene kastet seg over godbitene, men vi observerte kun småfisk. Vannet er fremdeles svært farget, og derfor lot vi imitasjonene hvile. Ferske baguetter, lokal Camembert og en flaske, kald Sauvignon Blanc fristet langt mer!

Dagen tilbrakte vi i hovedsak ved Omaha Beach (under) og den amerikanske kirkegården der. Å rusle blant over 9000 gravsteiner gjør definitivt inntrykk. Her ble et ubegripelig antall unge menn - både på alliert og tysk side - skutt og bombet i fillebiter 6. juni 1944, og i månedene som fulgte.

D-dagen er beskrevet i adskillige bøker, tv-program og filmer, men det er vanskelig å begripe omfanget av tragedien før man kommer hit.

Skuffende, fransk åpning

Vel framme i Normandie!

Etter å ha flydd til Paris, hentet leiebilen og kjørt i tre og en halv time, kom vi omsider fram til Auberge de l' Abbaye sent i går kveld. Et trivelig hotell som ligger utenfor Hambye, og bare noen meter fra kalkelven La Sienne.

Høres jo fantastisk ut, ikke sant? Vel, fullt så très bien er det ikke...

Om det skyldes regn, aner jeg ikke. Men La Sienne er ordentlig brun og i øyeblikket særdeles lite attraktiv. Vegetasjonen er dessuten sparsommelig, ranunculusen glimrer med sitt fravær, og det er i det hele tatt lite som minner om en kalkelv - iallefall slik jeg kjenner dem fra England.

Har riktignok sett noen Mayflies (Ephemera danica) i dag, samt to, tre andre døgnfluearter. Enkelte ørreter, eller kanskje harr, var oppe, men det var uansett en fattig trøst. Både jeg og broren min, Terje, lot stengene hvile. Det fristet simpelthen ikke...

Ikke hadde vi fiskekort heller. Madamen som formidler dem via en liten café i nærheten, og som det bare var å stikke innom, holdt nemlig stengt i dag. Når hun åpner igjen? Kanskje i morgen... Kanskje tirsdag... Man stresser åpenbart ikke i Frankrike.

Men vi depper ikke!

Vi har benyttet dagen til å besøke landsbyene i området, konstatere at ikke en sjel snakker engelsk og til å smake på de mange, spennende, lokale spesialitetene. Normandie er jo kjent for drikke basert på epler og ikke minst Camembert!

I morgen er planen å besøke Omaha Beach og et knippe andre D-dag-attraksjoner. Krigshistorie er spennende og jeg er en stor fan av "Band of Brothers", så jeg ser veldig fram til det. Krysser fingrene for at værgudene er i godlune!

P.S.: Til dere som forsøker å ringe eller tekste: Vi er - tro det eller ei - ofte utenfor dekning...

Følg Frankrike-turen

Det føles rart... Siden 1999 har kalkelv-turen sent i mai til River Itchen og de andre klassikerne sør i England vært en tradisjon. Ørretene, de små, koselige landsbyene, pubene, det vakre kulturlandskapet og idyllen generelt, er en perfekt kombinasjon.

Men i år legges altså Ephemera danica-reisen til kalkelvene på den andre siden av kanalen isteden. Normandie er målet, og jeg gleder meg som en unge til å utforske blant annet La Risle og Andelle. Pluss til å teste lokal mat og drikke, naturligvis!

Språket blir nok en utfordring, for jeg snakker ikke et kvekk fransk og har allerede erfart at engelsk-kunnskapene til de ulike hotellresepsjonistene er høyst begrensede :-) Får kanskje ta med en stor tegneblokk...

PC'n blir iallefall med, og jeg akter å oppdatere bloggen - mellom munnfullene med snegler og slurkene med Calvados.

Svensk splitcane

Fredag reiste jeg og Jan Reidar Abrahamsen til Hässleholm, sør i Sverige. Der hentet vi to splitcane-stenger på henholdvis 7 og 7,2 fot som Ingemar Bengtsson bygde i vinter.

Lørdag inviterte den gamle læreren oss med til sin private elv, godt gjemt i Skånes dype, grønne skoger. Men den lille å'en gikk dessverre flomstor etter et voldsomt regnvær. Er det ikke typisk... Selv om vi observerte både hagtorn- og døgnfluer i lufta, viste ørretene null interesse for imitasjonene våre.

Synd vi ikke hadde anledning til å komme en uke eller to senere, da Ephemera danicaene klekker og vannstanden kanskje var normal... Men slik er det jo bestandig: "Dere skulle nok vært her i forrige uke". "Åh, dere er noen dager for tidlig ute". "Klekkingene er sene i år".

Friday morning, my fly fishing buddy Jan Reidar Abrahamsen and I drove to Hässleholm, Sweden, to pick up two splitcane rods, respectively 7 and 7,2 ft., built by Ingemar Bengtsson.

The next day, he kindly invited us to fish his private river, well hidden in the green forests of Skåne. Unfortunately, the little å (Swedish for stream) was in flood, after a recent, heavy rainfall. Even though we observed both hawthorn-flies and a few Baetis, the trouts refused our imitations.

It's a pity we couldn't go a week or two later, when the Mayflies are up and, hopefully, the water level is back to normal. But that's the way it is, right...? "You should've been here last week". "Sorry, I think it's a bit early". "The hatches are late this year"

Morgen i skjærgården

For en morgen! Sto opp grytidlig og dro til Tjøme på sjøørret-jakt, sammen med et par NRK-kollegaer. Det var faktisk en minusgrad da vi parkerte bilen i 0530-tida, men med sola kom også varmen. Utrolig godt å rusle fra svaberg til svaberg, bukt til bukt. Jeg mistet en liten sjøørret, kjentmann Øystein Økter (bildet) tok og gjenutsatte den minste torsken jeg har sett :-) og sistemann landet en sjøørret på 600 gram. Tynn, men fin middagsfisk! Da klokka passerte 0930 pakket vi sammen. Jobben ventet.

What a stunning morning! Got up very, very early, and went sea trout fishing in the Tjøme archipelago, accompanied by two colleagues from the Norwegian Broadcasting Corporation. It was cold, one degree below, when we parked our car around 5.30 a.m. But as soon as the sun rose, it got significantly warmer. I hooked and lost a small fish, Øystein Økter (top photo) landed the smallest cod I've ever seen :-) and the last member of the party finally caught a 1,35 lb sea trout. Slim, but perfect dinner fish! At 9.30 a.m., the fun was over and we headed for work.

Ørretjakten fortsetter

Ørretjakten fortsetter. Inspirert av vakene jeg observerte søndag, ble det et par turer denne uka.

Tirsdag 4. mai ble det rapport om sildestimer i fjorden ved Eftang, Sandefjord (bildet), hvilket kan bety at sjøørreten er i fråtsemodus. Godt kledd, trosset jeg den friske vinden, de stusselige fire, fem varmegradene og tilbrakte kvelden i vannkanten. Kastet, kastet og kastet fra 18.30 til 21.30 - og lurte omsider en liten tass på omlag 20 centimeter. Den ble naturligvis satt forsiktig tilbake. Ellers verken så eller merket jeg sjøørret.

I går kveld reiste jeg og en gjeng fra Larvikmarkas Fluefiskerforening til Hallingdalstjønn. Selv om temperaturen var 12, 13 grader, sørget en kjølig bris for å dempe inntrykket av vår. Noen få ørreter var oppe, kun én fisk ble landet. Den veide i underkant av 350 gram, var feit og fin, og tok en myggklekker. Moro, og nok en bekreftelse på at sesongen er i gang.

Endelig!

Isen har gått! Tilbrakte ettermiddagen på Åsvann i Hvarnes, sammen med Jan Reidar Abrahamsen og Maja. Temperaturen var 10, kanskje 11 grader da vi kom. Det var lettskyet og pent, men fortsatt en sur vind! En kort periode vaket det faktisk relativt bra, men selv om vi av og til la fjærmygg-imitasjonene rett over ørretene, lot ingen av dem seg lure. Samma det. Jeg tror både to- og firebeinte syntes det var en fantastisk deilig ettermiddag. Det er mai og endelig er sesongen i gang for alvor.

Frankrike neste

29. mai reiser jeg til Frankrike. Etter å ha fisket kalkelvene sør i England i over ti år, er planen å utforske kalkelvene i Normandie. Turen er ikke planlagt i detalj ennå, men det blir iallefall et par dager i Andelle og Risle. Dette var lekegrinda til Charles Ritz, en periode sentral i Pezon et Michel og mannen bak "A Flyfisher's Life" (1953). Spennende!

On May 29th, I'm off to France. After fishing the chalkstreams of Southern England for more than ten years, I'm looking forward to finally exploring the Normandy rivers. I'll spend a couple of days on the Andelle and the Risle, further details are yet to be decided. As you may know, this area was the playground of Charles Ritz, famous for the Pezon et Michel development and author of "A Flyfishers' Life" (1953).

To Spey or not to Spey

Etter to forsøk på å fly til Skottland, er det bare å innse at det ikke blir noen tur til Spey. I går ble avgangen fra Torp til Sola kansellert, og dermed rakk vi ikke SK4615 videre til Aberdeen. I dag var planen å fly til Bergen, og derfra til Skottland. Men i det vi skulle gå ombord i maskinen i Sandefjord, kom beskjeden om nye, voldsomme askeskyer over Storbritannia. Kjipt, men det er sørgelig lite man kan gjøre med gretne vulkaner.

After two attempts to get to Scotland, I'm giving up. I was looking forward to fishing the Spey, but the Icelandic vulcano Eyjafjallajökull put a stop to that. Yesterday, clouds of ash messed up Norwegian airspace, and today, my flight from Bergen to Aberdeen was cancelled, just an hour before it was scheduled to take off. Frustrating, but what can you do when Mother Nature's grumpy?

Emån gjorde inntrykk

Hjemme igjen!

Jan Reidar Abrahamsen og jeg klarte ikke lure noen av Emåns berømte sjøørreter. Etter den lange, kalde vinteren, var forholdene utfordrende. Fremdeles var det relativt mye is, hvilket begrenset kastemulighetene. Videre resulterte trolig den lave vanntemperaturen (0,5 - 1 grad) i at sjøørretene foretrakk elvas dype partier, og dessuten var lite bitevillige.

Vel, unnskyldningene er som vanlig mange :-) Men, selv om vi returnerte uten fisk, var det så absolutt en flott sesongåpning. Besøket på museet i Fliseryd, beskrevet i rapporten under, og på herregården til Göran Ulfsparre, var alene verdt turen.

Jeg har en følelse av at vi kommer tilbake...

After two days of exploring the famous River Em in Sweden, I'm back in Norway.

Because of a long, cold winter, the conditions were challenging. Nice weather, but still a lot of ice, and because of the low water temperature (0,5-1 degree Celcius), the sea trout obviously preferred the deep pools. So, neither Jan Reidar Abrahamsen or I had any luck. But we certainly enjoyed ourselves!

Besides fishing, we also spent a few hours visiting the fascinating sea trout museum, located in Fliseyd:

www.gustiftelse.se

Later, the 83 year old Em veteran Göran Ulfsparre invited us to come and see the impressive Em House, where his family has lived for generations. It's beautifully situated on the river bank, and the estate controls the lower part of the Em, including Mill Pool, Home Pool, Barrett Pool and Sea Pool. Several world record sea trouts have been caught there!

So, even though we returned emty handed, the Em trip was a splendid way to open the 2010 fly fishing season. Have a look at the photos in the previous reports (in Norwegian only), too.

Göran Ulfsparre

Etter å ha tilbrakt morgenen på "Nacken", forlot vi Emån og satte kursen mot Fliseryd. Der besøkte vi det lille, men spennende sjøørret-museet, hvor Göran Ulfsparre (over) personlig ga oss en grundig omvisning. Han er sønn av Emån-pioner Gustaf Ulfsparre, hvilket er et kjent navn langt utenfor Sveriges grenser.

Så gikk turen til Ems Herrgård, der Ulfsparre bor. Han og Emån-veteran Pelle Klippinge tok oss med på en rundtur på eiendommen, og viste oss noen av de legendariske hølene. For deg som ikke er klar over det: Her, i klassikere som Home Pool og Sea Pool, er flere av verdens største sjøørreter tatt. Mandag 29. mars starter årets sesong.

Fra venstre: Jan Reidar Abrahamsen, Göran Ulfsparre, Pelle Klippinge og jeg.